Hvor ofte må risikovurderingen oppdateres?

Minst årlig som del av ledelsens gjennomgang, og fortløpende ved endringer i drift, organisasjon, utstyr, etter ulykker eller alvorlige avvik.

Hvem skal delta i risikovurderingen?

Daglig leder har ansvaret, men ansatte og verneombud skal involveres aktivt. De som faktisk utfører arbeidet kjenner farene best.

Må risikovurderingen være skriftlig?

Ja. Internkontrollforskriften krever at risikovurderingen skal være skriftlig og dokumentert. Arbeidstilsynet etterspør den ved tilsyn.

Hva er en akseptabel risikoverdi?

Grønne verdier (1–4) er akseptable. Gule (5–12) krever vurdering av tiltak. Røde (15–25) krever umiddelbare tiltak før arbeidet kan fortsette.

Kan jeg bruke en 3x3-matrise i stedet?

Ja, men 5x5 gir bedre nyansering og er bransjestandard i Norge. 3x3 brukes ofte i svært små bedrifter med få farer.

HMS· 10 min lesning· Oppdatert 2. juli 2026

Risikovurdering mal: 5x5 matrise med ferdige eksempler (2026)

Komplett guide til risikovurdering med ferdig 5x5 matrise, eksempler fra bygg, kontor og industri, og slik dokumenterer du tiltakene riktig.

Hender bruker tablet med fargerik 5x5 risikomatrise – risikovurdering mal i praksis

Risikovurdering er kjernen i alt HMS-arbeid og et ufravikelig krav i internkontrollforskriften. Uten en oppdatert risikovurdering er internkontrollen i praksis ikke gyldig.

Denne guiden gir deg en ferdig risikovurdering mal med 5x5 matrise, konkrete eksempler fra ulike bransjer, og en steg-for-steg-metode du kan bruke fra første dag.

Hva er en risikovurdering?

En risikovurdering er en strukturert gjennomgang av alle farer i arbeidet, hvor sannsynlig de er, hvor alvorlige konsekvensene blir, og hvilke tiltak som må iverksettes for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå.

Risikovurderingen skal dekke både fysiske, psykososiale, kjemiske, biologiske og organisatoriske forhold – og den skal involvere ansatte og verneombud.

5x5 risikomatrise – slik leser du den

5x5-matrisen er den mest brukte risikomatrisen i norsk arbeidsliv. Sannsynlighet (1–5) ganges med konsekvens (1–5), og du får en risikoverdi fra 1 til 25.

Grønt (1–4): akseptabel risiko, overvåk. Gult (5–12): tiltak vurderes. Rødt (15–25): tiltak må iverksettes umiddelbart.

Sannsynlighet 1 = Svært usannsynlig (sjeldnere enn hvert 10. år)
Sannsynlighet 3 = Mulig (årlig)
Sannsynlighet 5 = Svært sannsynlig (ukentlig eller oftere)
Konsekvens 1 = Liten skade, ingen sykefravær
Konsekvens 3 = Skade med sykefravær under 1 uke
Konsekvens 5 = Alvorlig skade, varig mén eller død

Risikovurdering steg for steg

Slik gjennomfører du en strukturert risikovurdering:

Steg 1: Definer hva som skal vurderes (avdeling, arbeidsoppgave eller utstyr)
Steg 2: Identifiser alle farer – involver ansatte og verneombud
Steg 3: Vurder sannsynlighet og konsekvens for hver fare
Steg 4: Beregn risikoverdi og marker i matrisen
Steg 5: Beskriv tiltak for å redusere uakseptabel risiko
Steg 6: Dokumenter ansvarlig og frist for hvert tiltak
Steg 7: Følg opp at tiltakene faktisk gjennomføres
Steg 8: Revurder årlig og ved endringer

Eksempel: Risikovurdering bygg og anlegg

Fare: Fall fra stillas. Sannsynlighet 3 (skjer i bransjen årlig), konsekvens 5 (alvorlig skade/død) = risikoverdi 15 (rødt).

Tiltak: Sertifisert stillas, kollektivt rekkverk, fallsikringsutstyr, opplæring i arbeid i høyden, daglig kontroll av stillaset. Med tiltak: sannsynlighet reduseres til 1, risikoverdi 5 (gult).

Eksempel: Risikovurdering kontor

Kontor har ofte lav fysisk risiko, men høy psykososial risiko som overses. Vanlige farer: stress, ergonomi, brann, datainnbrudd.

Eksempel: Vedvarende stress på grunn av høy arbeidsbelastning. Sannsynlighet 4, konsekvens 3 = 12 (gult). Tiltak: kapasitetsplanlegging, medarbeidersamtaler, klare prioriteringer fra ledelsen.

Hvordan dokumentere risikovurderingen

Risikovurderingen skal være skriftlig og tilgjengelig for ansatte, verneombud og Arbeidstilsynet. Den må vise hvilke farer som er vurdert, hvilke tiltak som er iverksatt, og hvem som er ansvarlig.

I et digitalt system kobles tiltakene direkte til oppgaver og frister, slik at ingen forsvinner på en hylle.

Risikovurdering vs SJA – hva er forskjellen?

Risikovurdering er overordnet og dekker hele virksomheten over tid. SJA (Sikker Jobb Analyse) er en konkret vurdering for en spesifikk arbeidsoppgave like før den utføres.

Tommelfingerregel: risikovurdering = strategisk dokument, SJA = operasjonell sjekk på arbeidsstedet.

Ofte stilte spørsmål

Hvor ofte må risikovurderingen oppdateres?: Minst årlig som del av ledelsens gjennomgang, og fortløpende ved endringer i drift, organisasjon, utstyr, etter ulykker eller alvorlige avvik.
Hvem skal delta i risikovurderingen?: Daglig leder har ansvaret, men ansatte og verneombud skal involveres aktivt. De som faktisk utfører arbeidet kjenner farene best.
Må risikovurderingen være skriftlig?: Ja. Internkontrollforskriften krever at risikovurderingen skal være skriftlig og dokumentert. Arbeidstilsynet etterspør den ved tilsyn.
Hva er en akseptabel risikoverdi?: Grønne verdier (1–4) er akseptable. Gule (5–12) krever vurdering av tiltak. Røde (15–25) krever umiddelbare tiltak før arbeidet kan fortsette.
Kan jeg bruke en 3x3-matrise i stedet?: Ja, men 5x5 gir bedre nyansering og er bransjestandard i Norge. 3x3 brukes ofte i svært små bedrifter med få farer.